Personskade

Du kan ha krav på erstatning hvis du har blitt utsatt for en personskade. Vi har den erfaringen som trengs for å sikre at du får den erstatningen du har krav på.

Hva er en personskade?

En personskade er en fysisk eller psykisk skade påført en person. Du kan ha krav på erstatning dersom det foreligger et ansvarsgrunnlag, eller du er dekket av forsikring. De mest aktuelle ansvarsgrunnlagene er;

• pasientskade
• yrkesskade
• trafikkskade
• voldsskade
• andre personskader

Dersom det foreligger et ansvarsgrunnlag har du i utgangspunktet krav på å få erstattet ditt fulle økonomiske tap. Du kan lese mer om hva du kan få erstattet, samt om andre viktige temaer ved personskader, litt lenger ned på denne siden.

Tips til skadelidte

Vi anbefaler sterkt at du sørger for å dokumentere både skaden og ansvarsgrunnlaget (ulykken, svikten eller det straffbare forholdet). På denne måten sikrer du deg viktig bevis som er nødvendig for å underbygge erstatningskravet. I rettspraksis legges det stor vekt på tidsnære bevis, i form av journaldokumentasjon, rapporter, uttalelser eller bilder. Vi ser dessverre at mange skadelidte ikke får erstattet sitt tap fordi det mangler tidsnære bevis. Dokumentasjon kan sikres på følgende måter;

• Oppsøk lege umiddelbart etter skaden har skjedd og følg opp med regelmessige undersøkelser og kontroller i ettertid (selv om du vet hva skaden skyldes og denne ikke kan behandles ytterligere)
• Gå til jevnlig behandling, f.eks. hos fysioterapeut, dersom det er hensiktsmessig
• Anmeld eventuelle straffbare forhold
• Meld skaden til eventuelt ansvarsforsikringsselskap
• Meld skaden til NAV, dersom dette er relevant (først og fremst ved yrkesskader)
• Meld skade til andre aktuelle instanser, f.eks. til Arbeidstilsynet
• Ta bilder av skaden eller ulykkesstedet i den grad det er relevant
• Spar på kvitteringer og sørg for dokumentasjon av tapet ditt

Det er også viktig så snart som mulig å melde skaden til eventuelle forsikringsselskaper hvor du kan ha forsikringsdekning, herunder ulykkes- og/eller uføreforsikring. Når du melder en skade bidrar du til å dokumentere denne, og skademeldingen regnes som påkrav i forhold til renter.

Forsikring kan være tegnet av arbeidsgiver, gjennom bankforbindelse, medlemskap i foreninger, samvirkelag, fagforbund, kredittkort e.l. Du kan også være dekket av forsikring tegnet av samboers/ektefelles arbeidsgiver, fagforbund, medlemskap i ulike foreninger mv.

Vilkår for erstatning

Det er fire vilkår som må være oppfylt for at du skal ha krav på erstatning;

• Det må foreligge ansvarsgrunnlag (yrkesskade, pasientskade, trafikkskade, voldsskade mv.)
• Det må foreligge fysisk eller psykisk skade
• Det må foreligge økonomisk tap eller varig medisinsk invaliditet
• Det må være adekvat årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden/tapet

Økonomisk tap og varig skade – hva kan du kreve erstattet?

Menerstatning

Du kan ha krav på ménerstatning dersom den varige medisinske invaliditeten er mist 15 %. Det kreves således at skaden er relativt alvorlig. Det kreves også at skaden er varig. I denne sammenhengen betyr varig at skaden minst varer i nærmere 10 år. Invaliditetsgraden fastsettes med utgangspunkt i invaliditetstabellen, som er fastsatt i forskrift om ménerstatning ved yrkesskade. F.eks. vil tap av én nyre, tap av lukte- og smakssans eller en velfungerende kneleddsprotese medføre 15 % varig medisinsk invaliditet.

Utover fastsettelsen av den varige medisinske invaliditetsgraden er beregningen av ménerstatningen standardisert.

Inntektstap

Det rettslige utgangspunktet er at ditt fulle inntektstap skal erstattes. Det beregnes erstatning for lidt og fremtidig inntektstap. Tapet beregnes ved en sammenligning av inntekt før og etter skaden, med fradrag for utgifter skadelidte hadde ved å være i arbeid. Ved yrkesskader er det fremtidige inntektstapet standardisert. Videre gjelder det egne, standardiserte regler for utmåling av inntektstap barn.

Det første året etter en skade har de fleste krav på sykepenger som ofte dekker hele eller det meste av tapet. Det er viktig at du som skadelidt søker om å få dekket så mye som mulig av ditt inntektstap fra de offentlige ordningene (sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, sosialstønad mv.) i den grad det er mulig. Grunnen til dette er at skadelidte har en generell tapsbegrensningsplikt.

Det er skadelidte som må sannsynliggjøre inntektstapet.

Ansatte i kommunal eller statlig virksomhet kan ha krav på erstatning for inntektstap etter gjeldende tariffavtale.

Utgifter

Du har krav på å få dekket dine rimelige og nødvendige utgifter som følge av skaden. Skadelidtes tapsbegrensningsplikt gjelder også her. Dette innebærer at du må søke dekket dine utgifter til behandlinger, medisiner, behandlingsreiser mv. fra NAV eller Helfo. Med unntak av den første tiden etter en skade kreves som regel at du benytter behandlere (fysioterapeut, psykolog mv.) som har driftstilskudd fra det offentlige.

I rettspraksis legges det til grunn et relativt nøkternt erstatningsnivå med tanke på hvilket utgiftsnivå som anses rimelig og nødvendig.

Tapt hjemmearbeidsevne

Tap av arbeidsevne i hjemmet er erstatningsmessig på samme måte som inntektstap. Typiske hjemmearbeidsoppgaver er rengjøring, matlaging, innkjøp av matvarer og husholdningsartikler, klipping av plen, snømåking og normalt vedlikehold av bolig.

Det er i rettspraksis lagt til grunn en svært nøktern standard som innebærer at skadelidte ofte ikke får erstattet sitt reelle tap.

Forsørgertapserstatning

Det er et vilkår at det foreligger et faktisk forsørgerforhold og et økonomisk og/eller ikke-økonomisk forsørgertap. Det er tilstrekkelig at det forelå et delvis forsørgerforhold. Vanligvis gjelder forsørgerforholdet barn og ektefelle/samboer, men det kan også foreligge forsørgerforhold til forelder, søsken eller andre.

Det er ikke tapet av den man har mistet som skal erstattes, men den økonomiske verdien av forsørgelsen. Ved beregningen ses det hen til familiens faste utgifter, samlet inntekt før og etter dødsfallet, avdødes særforbruk, utbetaling av barne- eller etterlattepensjon mv. Størrelsen på forsørgertapet er blant annet avhengig av hvor høy inntekt avdøde hadde og hvor store de faste kostnadene var. I tillegg erstattes verdien av det avdøde bidro med av arbeid i hjemmet, omsorgen som ble ytet, samt utgiftene til begravelsen.

Ved yrkesskader er beregningen av forsørgertapserstatningen standardisert.

Det er de etterlatte som må dokumentere (sannsynliggjøre) forsørgertapet og utgiftene til begravelsen.

Du kan lese mer om forsørgertapserstatning her.

Oppreisningserstatning

Du kan også ha krav på oppreisningserstatning dersom skadevolder har handlet grovt uaktsomt eller forsettlig. Typiske tilfeller hvor det kan være aktuelt å kreve oppreisningserstatning er ved voldsutøvelse, kjøring i ruset tilstand, eller i høy fart. Det kan også være grunnlag for erstatning i tilfeller hvor fører av kjøretøy ikke overholder vikeplikt, eller ikke er oppmerksom på fotgjengere som går over fotgjengerfelt. Spørsmålet i disse tilfellene er om skadevolder har handlet grovt uaktsomt. Grov uaktsomhet defineres ofte som et «markert avvik fra forsvarlig handlemåte». Denne erstatningen har et pønalt formål (dvs. er ment som en form for straff for skadevolder) samtidig som erstatningen skal være et plaster på såret for skadelidte.

Størrelsen på oppreisningserstatningen er avhengig av forhold som handlingens alvorlighet og skadens størrelse. Beløpets størrelse spenner fra kr 10 000 i de minst alvorlige saker og opp mot kr 300 000 i alvorlige drapssaker. Dersom et foretak er ansvarlig etter det såkalte organansvaret kan beløpets størrelse i sjeldne tilfeller bli høyere.

Forsikringsutbetalinger

Du kan i tillegg ha krav på utbetalinger under tegnede forsikringer. Aktuelle forsikringer er ulykkesforsikring, reiseforsikring, uføreforsikring/kapitalforsikring, sykeforsikring, barneforsikring, gjeldsforsikring mv.

Årsakssammenheng

Dersom den skadevoldende handlingen har vært en nødvendig betingelse for at skade eller tap har oppstått, foreligger det som regel årsakssammenheng. I noen tilfeller, hvor det er flere årsaksfaktorer, kan det være vanskelig å avgjøre om det er sannsynliggjort årsakssammenheng. I de fleste tilfeller er det likevel tilstrekkelig å vurdere om handlingen har vært en nødvendig betingelse, eller motsatt; om skaden/tapet hadde oppstått dersom handlingen tenkes borte.

Kravet til årsakssammenheng er normalt oppfylt dersom:

• ulykken/handlingen har hatt tilstrekkelig skadeevne,
• det foreligger akuttsymptomer,
• det foreligger brosymptomer/vedvarende symptomer, og
• skadeutviklingen følger den utviklingen man normalt vil forvente.

Frister

Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år, regnet fra det tidspunkt skadelidte hadde nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Det gjelder i tillegg en generell foreldelsesfrist på 20 år, regnet fra det tidspunkt ansvarsforholdet opphørte. I noen tilfeller gjelder unntak fra denne 20-årsfristen, dersom skadelidte var under 18 år på skadetidspunktet. Bestemmelsene om foreldelse finner du i foreldelsesloven.

Frist for å melde en skade under en ulykkesforsikring er ett år. Renter på forsikringsutbetaling under ulykkesforskring beregnes fra to måneder etter skadetilfellet er meldt forsikringsselskapet. Det er derfor en fordel å melde skade så tidlig som mulig.

Bruk av sakkyndig – spiller det noen rolle hvilken sakkyndig som benyttes?

Ja, i enkelte saker kan det være avgjørende hvilken sakkyndig som velges til å vurdere skaden, særlig når det gjelder spørsmål om det foreligger årsakssammenheng. Spesielt gjelder dette i saker hvor det foreligger medisinsk uenighet om skaden, f.eks. nakkeslengskader. Enkelte sakkyndige benyttes ofte av forsikringsselskapene og regnes som selskapsvennlige. Indem Advokatfirma kan hjelpe deg med å velge riktig spesialist.

Dekkes utgifter til advokat?

Dersom det foreligger ansvarsgrunnlag dekkes i utgangspunktet også utgifter til advokatbistand som en egen erstatningspost.

Utgifter til advokat blir dekket for bistand i forbindelse med utmålingen av erstatningsbeløpet dersom du får medhold i at vilkårene for erstatning foreligger.

Utgifter til advokat kan i enkelte tilfeller dekkes gjennom ordningen med fri rettshjelp. Eventuelt kan juridisk bistand bli dekket under en tegnet rettshjelpsforsikring. Dersom utgifter til advokat ikke dekkes, tar vi alltid en vurdering av om vi kan bistå i saken din på våre vilkår om «no cure – no pay». Det innebærer at vi ikke tar betalt dersom du ikke vinner frem med saken.

Hvor lang tid tar en erstatningssak?

Tidsløpet avhenger av en rekke forhold. Som regel varer en erstatningssak mellom ett og fem år, men enkelte saker kan ta både kortere og lengre tid. Generelt er erstatningssaker ofte både kompliserte og langvarige. Som regel må skaden eller sykdommen stabilisere seg før erstatningsoppgjør kan foretas, slik at det foreligger et grunnlag for å vurdere både varig medisinsk invaliditet og arbeidsuførhet. Ofte tar det også tid å avklare arbeidsevnen i NAV-systemet.

Er det nødvendig å engasjere advokat?

Nei, det er ikke nødvendig å engasjere advokat. Vår erfaring er imidlertid at det er større sjanse for å vinne frem med et krav, og at du vil motta et høyere erstatningsbeløp dersom du lar deg bistå av en advokat. Det er sjelden det lønner seg å akseptere første tilbud om erstatning. I en vanskelig tid etter en skade kan det også være godt å ha en advokat som er ansvarlig for å følge opp erstatningssaken for deg. Vi anbefaler deg derfor å benytte deg av advokat i prosessen.

Indem Advokatfirma bistår med krav om erstatning etter alle typer personskader.